PRESENT - High Infidelity

Vi skriver mai'03 og PRESENT er historie. Ingen flere seigpinte fuzzdiskanter, opphør i kjellerråtne lydlukter, sammenbrudd i det manisk-mekanisk repetitive maskinhelvetet til monsieur TRIGAUX.

Og jeg blir litt trist. Roger TRIGAUX lyktes aldri helt I sin gjenoppliving av prosjektet som i sin tid levnet den overveldende "Le Poison Qui Rend Fou", hvor mannen beviste at der likevel fantes et kunstnerisk høyverdig liv etter hellige UNIVERS ZERO.
I tiåret 1992-02 prøvde PRESENT de meste, fra gotisk bluesprog og syrlig solobasert gitarrock til pseudo-minimalisme, uten egentlig å mestre noen av delene.
Derfor er det liksom både fint og leit at gruppens aller siste album - High Infidelity - skulle vise seg å bli TRIGAUX' ypperste prestasjon siden nevte milepæl.

Denne ammeldelsen kommer riktignok lovlig på etterskudd.
Men når trommelslager Dave Kerman kan fortelle at utgivelsen gikk tilnærmet ubemerket hen, selv blant de sedvanlige entusiastene, rammes jeg av en fortrdelig fornemmelse; gikk kansje PRESENT i dørken forbdi folk avsto ha å omtale eller kjøpe "High Infidelity"? Huff. Albumet, TRIGAUX og resten av bandet hadde virkelig fortjent bedre.

Besetningen et p å denne platen utvidet fra kvintett til oktett, med tilslutning fra cello, saksofoner og trompet.
Videre deltar lydtekniker Udi Koomran mer integrert i den audielle fasaden, og samlet blir utslaget et mye mer "aktivt" sound som hever tyngdenivået i musikken betraktelig.
Åpningssporet "Souls For Sale" varer i 27 1/2 minutt op bringer oss fra støtvise markeringer av riff og temaekstrakter til finslepet koordinering av blåserne; det hele river skikkelig i maveregionen.
Plutselig befinner vi oss i et vokalparti, og for en gangs skyld kommer røsten til sin rett i PRESENTs musikk, med franske tekster og avdempet understrekning av ordene (TRIGAUX Jr). Diverse påbygg kjører omsider låten i senk, hvoretter TRIGAUX Sr. trer på seg rollen som plaget skrikende, solgt sjel, hvilket til min store overraskelse fungerer utmerket !
Stykkets coda er diverse avkledde variasjoner over temaene.

PRESENT søkte bestandig mørket, men gjennom et estetisk filter som også lekket sort humor.
Helt på tampen av andre låt, "Strychnine For Christmas" (skjønner?), kan vi høre stemmen til en irritert Kerman som klager over Reginald TRIGAUX' mangelfulle uttale av hans engelskspråklige tekststrofe: "Aacch ! It isn't KNOWN - it's NONE !!!". Det komiske er selvsagt ikke at dette inntreffer i studio, men at gruppen faktisk velger å inkludere det på platen !
Siste låt er "Rêve De Fer", en av disse halvdøsige indtrumentalene som lover et crescendo som i lengden bare nesten kommer. Også dette er vellykket.

"High Infidelity" innfrir i helt annen grad enn de forrige tre skivene til TRIGAUX og co, og står som konstant minnestein.

Norway - TARKUS MAGAZINE - Rikard A. TOFTESUND

________________________________________________________________________